hjem
om oss
instruktører
om kursene
kurstilbud
kursprogram
påmelding
avdelinger
artikler
hva skjer?
vi gratulerer
linker
bildegalleri
referanser

Artikler
Skrevet av Linn Guldvik, daglig leder avd. Oslo
Publisert av Mediaplanet som innstikk i Dagbladet 27. desember 2005 og 7. juni 2006



Problemhund
Anbefales å lese om aggresjoner
Oversatt til norsk av Frode Auset
http://www.tjenestehund.no/

Publiserte avisartikler:
Artikkel i Smaalenene 2008
Artikkel i Smaalenene 2009

Innlegg i medlemsbladet til Ungarske vakt- og gjeterhunder
Skrevet av Pia Torre Schau- trofast kursdeltaker

Publisert av Mediaplanet som innstikk i Dagbladet, 2009.
Intervju med Vigdis, deltaker på problemhundkurs

Hverdagslydighet:
Sosialisering og hilsetrening.
Skrevet og publisert av Magne Gjertsen- Aktiv Hund Hundeskole, Bergen.
http://www.hundefaggruppen.no/empty_15.html

Diverse
Instruktørenes utdannelse- seminar 17- 19. april 2009
Instruktørenes utdannelse- seminar 11- 13. juni 2010 ----------------------------------------------------------------------------------------------
Artikkelnummer: Artikkel 14: Kjøp av dyr
Lengde: 5524 tegn
Journalist: Linn Guldvik, Hund i Sentrum
Publisert: 7. juni 2006
----------------------------------------------------------------------------------------------

Nytt familiemedlem

VI år 2000 brukte en gjennomsnittlig husholdning 1118 kroner på kjæledyr. Samme år brukte gjennomsnittsdyreeieren 1 time og 18 minutter hver dag på lufting av hund og stell av andre kjæledyr. Hvert år bruker nordmenn nesten 2 milliarder kroner på kjæledyrene sine. Hver dag er hundrevis av nordmenn på utkikk etter et nytt familiemedlem.

Planlegging
I prosessen hvor planleggingen allerede er i gang med anskaffelsen av et dyr, kan vi fort glemme hvilke behov selve dyret har og at det hverken har vår oppfatning av våre situasjoner eller våre behov. Et stort ansvar hviler på en dyreeier som til enhver tid skal påse at dyret har det bra. Husk at ingen dyr fungerer dersom de ikke får dekket sine behov for sosial kontakt, fysisk mosjon og mental stimulans.

Tilfeldig valg
Spørsmålet alle ferske dyreeiere skal stille seg er hvilken rolle de ulike familiemedlemmene skal ha i dyrets liv og hvilken kapasitet man har til å kunne dekke dyrets ulike behov. Spør man en dyreeier om hvordan han/hun valgte dyr og rase, får man ofte et svar som viser at utvelgelsen var mer tilfeldig enn metodisk.
. vi hadde et slikt dyr da jeg var liten
. den er så søt og ser så snill ut
. naboen har en som vi liker godt
. det var barna som fikk bestemme

Barnas valg
Å velge et dyr gjennom et raseleksikon på grunn av utseende, ofte fordi barna liker det de ser, kan bli en stor overraskelse. Ikke gjør dette. Innholdet svarer sjeldent til utseendet. Dette gjelder både for hund, katt, gnagere og hester. Det eksisterer svært store forskjeller både mellom rasene og individer innen samme rase.

Livssituasjon
Vurdèr blant annet: Bosituasjon, økonomi, jobbsituasjon, fritidsinteresser ,personlighet og din egen/evt. barnas alder.

Vær realistisk og tenk nøye gjennom hva slags liv dere kan tilby et dyr. Det dreier seg om å avstå, å velge bort- helt til dere sitter igjen med et valg av dyr som kunne passe familien deres og deres livssituasjon. Det aller viktigste ved å være dyreeier er å kunne vite at dyret har det godt og lever med den livsstandarden som den behøver for å trives

Bruk god tid
Deretter gjelder det å analysere videre for å kartlegge hvilken rase dere kunne tenke dere. Da er det på tide å begynne og lese spesiallitteratur. Ta også kontakt med raseklubber og oppdrettere for å tillegne dere mer informasjon om de ulike rasenes behov og egenskaper. Nesten alle raser har positive sider og negative sider(eks. sykdommer) man bør kjenne til. Skaff deg så mye kunnskap du kan før du bestemmer deg og besøk gjerne flere oppdrettere for å se på foreldredyrene og titte på ulike representanter for rasen.

Vær glad dersom en opdretter stiller deg mange spørsmål om deg og familien for da er sjansen større for å få med seg rett dyr hjem. Har din oppdretter en seriøs holdning til sitt avl kan du regne med at han/hun finnes som støtte og hjelp i tiden fremover. Men husk allikevel på at det er du som skal oppfostre ditt dyr og at ikke alle råd er gode og riktige for deg. Ikke alle oppdrettere har god nok kunnskap om dressur eller ernæring. Ta kontakt med spisskompetente folk dersom du er usikker på noen av disse områdene.

Flere husdyr
Om dere allerede har et eller flere husdyr, så skal dere vite at det ikke er en selvfølge at det nye flokkmedlemmet blir ønsket velkommen. Det kan ta tid innen nykomlingen blir akseptert, noe som er helt naturlig ettersom det nye dyret er en konkurrent om alt som kan oppfattes som en ressurs. Det kan ta fra en uke til en hel måned før det er etablert en form for relasjon mellom dem. Dyr har ulike toleransegrenser og iblant er det ikke noe som helst problem med å presentere et nytt familiemedlem. Andre ganger kan det by på store problemer og konflikter. Hjem med dyret
Gå til ankaffelse av det mest nødvendige utstyret og planlegg nøye hvordan dyreholdet skal fungere best mulig.

. Sett av god tid til å bli kjent med dyret, evt. fri fra jobben
. Ha klart liggeplass/bur
. Matskål og vannskål
. Riktig fôr(fra oppdretter)
. Leker og nødvendig utstyr egnet for dyret
. Introduksjon overfor andre husdyr i kontrollerte omgivelser

Sett av de første dagene til å være sammen med dyret. La dyret bli trygg i sitt nye hjem og venne seg til sin nye familie. Utsett det ikke for stressende situasjoner og forlat det ikke den aller første tiden.

Stort ansvar
Som dyreeier har man et ansvar. Lover og regler skal følges. Man skal vise omdømme og hensyn mot sine omgivelser, og spesielt overfor mennesker som kanskje er redd enkelte dyr. Og ikke minst skal man sørge for renholdet etter sin dyr. Bare ved sunt og fornuftig dyrehold kan vi forsvare vårt dyrs plass i samfunnet, og oss selv som dyreeiere.

Velg med hjertet
Tilbudet for hundeeiere ved storbyene er ofte stort og konkurransen tøffere enn mange andre steder. Derfor finnes det mange tilbud å velge mellom. Ta kontakt med de ulike klubbene og hundeskolene, for å få vite litt om kursopplegget og målsetninger. På denne måten kan du best finne et kurs tilpasset dine behov. Det finnes også store forkjeller på instruktørenes erfaringer og utdannelse og det bor en hundeekspert i enhver. Du må selv forsøke å avgjøre hva som passer best for deg, slik at treningemetodene som brukes kjennes naturlig for deg. Det viktigste med et dressurkurs er at de metodene du lærer er noe du kan stå for og praktisere, uansett omgivelsenes kommentarer.

Bruk fantasien
På internett finnes sider for både rasekatter, hundeskoler, hesteklubber, kaninhopping og treff for fugleeiere. Selv ikke fantasien kan stoppe mulighetene for sosial omgang med andre dyreeiere.

Noen retningslinjer for kjøp av dyr: . Besøk oppdretteren hjemme . En kritisk oppdretter er ofte en god oppdretter . Be om å få se valpens mor og evt. far. Kan gi en pekepinn på ditt dyrs egenskaper. . Still spøsrmål om tidligere avl, m.h.t arvelige sykdommer, atferd, levealder og lignende. . Motta aldri hunder på ulike "møtesteder", uten besøk hos oppdretter først. . Sørg for en skikkelig kjøpekontrakt hvor telefonnummer, navn og adresse på oppdretter fremgår tydelig. . Les nøye gjennom sideavtaler og forsikre deg om at dyret blir registrert på deg dersom annet ikke er avtalt. . Krev at dyret har en nydatert helsesattest, og er grunnvaksinert. Kjøp aldri et dyr som ikke er helt frisk . Dersom dyret er ID-merket, skal bekreftelse på dette følge med på kjøpet. ID-merking er påkrevd for hunder kjøpt i utlandet. . Unngå kjøp av dyr kun via internett. Dette kan være innsmuglete dyr. . Kontakt kennelklubber, raseklubber o.l på forhånd

Kilder: Kontaktkontraktet, Eva Bodfâldt, 2002.
Hundeeierens første håndbok, Ulla Barvefjord, 1999
http://www.dyrebeskyttelsen.no/
http://dyrenett.no/