hjem
om oss
instruktører
om kursene
kurstilbud
kursprogram
påmelding
avdelinger
artikler
hva skjer?
vi gratulerer
linker
bildegalleri
referanser

Artikler
Skrevet av Linn Guldvik, daglig leder avd. Oslo
Publisert av Mediaplanet som innstikk i Dagbladet 27. desember 2005 og 7. juni 2006



Problemhund
Anbefales å lese om aggresjoner
Oversatt til norsk av Frode Auset
http://www.tjenestehund.no/

Publiserte avisartikler:
Artikkel i Smaalenene 2008
Artikkel i Smaalenene 2009

Innlegg i medlemsbladet til Ungarske vakt- og gjeterhunder
Skrevet av Pia Torre Schau- trofast kursdeltaker

Publisert av Mediaplanet som innstikk i Dagbladet, 2009.
Intervju med Vigdis, deltaker på problemhundkurs

Hverdagslydighet:
Sosialisering og hilsetrening.
Skrevet og publisert av Magne Gjertsen- Aktiv Hund Hundeskole, Bergen.
http://www.hundefaggruppen.no/empty_15.html

Diverse
Instruktørenes utdannelse- seminar 17- 19. april 2009
Instruktørenes utdannelse- seminar 11- 13. juni 2010 ----------------------------------------------------------------------------------------------
Artikkelnummer: Artikkel 5: Sykdommer
Lengde: 9364 tegn
Journalist: Linn Guldvik, Hund i Sentrum
Publisert: 7. juni 2006
----------------------------------------------------------------------------------------------

Sommerens utfordringer

Varmt vær kan by på mange herlige turopplevelser og fri utfoldelse i både vann og på land for både mennesker og dyr. Dette kan også medføre noen overraskelser for oss dyreeiere. Sommeren er høytid for enkelte uhell og skader, ofte langt fra bebyggelse. På hytta, på fjellet, på båttur eller i hagen hjemme. Har du lært deg førstehjelp eller andre livreddende tiltak dersom dyret ditt er uheldig?

Hvordan undersøke?
For å finne ut hva som er i veien med dyret må du undersøke det. Og da er du nødt til å ha kontroll over det. Et dyr som setter seg til motverge i en slik situasjon kan gjøre dette arbeidet svært vanskelig. Øv deg på å undersøke dyret som en naturlig del av dressurtreningen. Be dyret om å sitte eller stå, og foreta delvise undersøkelser, feks. hode, nakke eller hud og pels. Ikke glem at hvilket som helst dyr kan motsette seg en undersøkelse dersom det er redd eller skadet. Derfor må du lære deg sikre metoder for å holde dyret fast for å unngå å bli bitt eller skadet selv. Vær bestemt, men forsiktig.

Behandling sår
Hvis dyret har et åpent sår som ikke er altfor stort, så fjern all synlig skitt, sand, fliser og andre fremmedlegemer med fingene eller en pinsett. Det er lurt å skylle såret med saltvann eller rent vann fra springen. Åpne sår må renses omhyggelig for å hindre infeksjon, men er ikke alltid like lett å oppdage. Symptomene kan være at dyret er spsielt opptatt av og slikker mer på et bestemt område av kroppen, nydannet sårskorpe, hull i huden, blodspor på huden eller halting. Hvis du finner et slikt sår må du rense det for deretter ringe veterinæren for videre råd.

Lukkede sår er mindre synlige enn åpne fordi huden ikke er skadet. Et slikt sår kan komme til uttrykk ved opphovning, misfarging, smerter eller økt varme i et avgrenset område av dyrets kropp. Dyret kan ha et brukket bein og trenger øyebllikkelig hjelp. Inntil du får tilsyn av en veterinær kan du legge på et kaldkompress av feks. frosne grønnsaker. Dette må skje så fort som mulig, men husk å legge på et kjøkkenhåndkle på det skadete området for å hindre at kompresset fryser huden.

Ved brudd anbefales det å avstive benet for å forhindre ytterligere skader. Kvister og planker kan brukes for å lage en spjelk. Pass på at spjelken sitter godt og ikke sklir nedenfor bruddstedet. Det kan forverre skaden. Frakt av dyret bør skje varsomt, gjerne på en improvisert båre. Hvis du har telefon med deg kan det være smart å ringe veterinæren for veiledning inntil du kommer deg dit for videre behandling.

Dehydrering hos hund
Fargen på tannkjøttet og elastisiteten i en hunds nakkeskinn kan gi livsviktig informasjon om hundens helse. Hvis du tar tak i øverste del av en frisk hunds nakkeskinn og så slipper, vil huden umiddelbart falle tilbake slik den var. Fargen på hundens tannkjøtt gir en pekepinn om hvor mye oksygen som finnes i blodet. Se på fargen, som skal være rosa, uten å bry deg om områdene med svart pigment. Dersom tannkjøttets farge er gult, blått, hvitt, meget blekt eller knallrødt, skal du komme deg raskest mulig til veterinær med hunden. Disse kan tyde på sjokksskader, jernmangel, gulsott, kullosforgiftning eller blødninger i munnhulen. Dersom du har en hund med pigmenetert(svart)tannkjøtt, sjekker du fargen på slimhinnen i den nedre del av øyelokket, i de ytre kjønnsorganer hos tisper eller i forhuden hos hannhunder.

Eiers ansvar:
Husk at alle dyr trenger rikelig med vann i sommervarmen. Det er eiers ansvar å sørge for dette. Bland gjerne vann i en hunds fôr slik at væskebehovet er dekket for deler av dagen. Ha alltid med vann til hunden på lengre utferder eller treningsøkter. Forlat aldri et dyr i en avstengt bil. Temperaturen i bilen kan rask bli høy, og kan medføre heteslag og dødsfall. Hvert år dør flere hunder på grunn av heteslag fordi de er hensatt i biler som står i solen uten vann eller lufting.

Ved overoppheting vil dyret kunne utvikle sjokksymptomer, fordi den ikke greier å kvitte seg med varmen. En hund som ikke reagerer, har sluttet å pese eller ikke drikker vann ved overoppheting, er i livsfare.

Sjokk
Indre eller ytre blødninger, store skader, alvorlige allergiske reaksjoner, organsvikt eller blodforgiftning kan gi "sjokk" som er en betegnelse på tilstander der kroppens blodvolum er for lite. Sjokk kan være livstruende dersom dyret ikke behandles raskt. Organene kan bli så overarbeidet at de svikter, og dyret dør. Stans ytre, synlige blødninger og gi munn-til-munn og hjertemassasje inntil du kommer deg til veterinær.

Utvendige parasitter
Lus:
I mange tilfeller vil man kunne se flass på huden og man stiller diagnosen ved å påvise lus eller luseegg. Lus overføres direkte fra kontakt mellom dyrene, og dyret burde isoleres til det er friskt pga. smittefaren. Ta kontakt med veterinær dersom du har mistanke om dette for riktig bahandling. En grundig vask av hjemmet, samt nedfrysing eller vask av dyrets tepper, bur o.l. hjelper til med å bli kvitt parasittene. Lus fra dyr går heldigvis ikke over på mennesker.

Flått:
Ikke sjeldent kommer hunder og katter i kontakt med flått på sin ferd gjennom busker og kratt. Flått setter seg på dyret og svulmer opp ved å suge blod. Får flåtten sitte vil denne til slutt falle av. Den er ikke farlig i seg selv, men kan bringe med seg en sykdom som heter borreliose til både dyr og mennesker. Derfor bør man undersøke dyret daglig i flåttsesongen(mai- september). Hvis du ser en flått som har festet seg i dyrepelsen, så dynk flåtten i fettspray, alkohol, parafin eller planteolje. Da mister den grepet. Du kan bruke en pinsett til å ta tak i flåtten så nær huden som mulig og vri til den kommer ut. En spesiell flåttfjerner, forbyggende flåtthalsbånd, samt reseptpliktige legemidler kan fåes hos veterinær.

Lopper:
I utlandet er det vanligere med lopper på hund og katt enn det er i Norge. Loppene lever som regel utenfor dyret, for eksempel i hundens teppe eller i kattens stol. Det kan derfor være vanskelig å påvise lopper på dyra, men kan oppdages ved loppeekskrementer i pelsen. Noen hunder blir irritert av den lille mengden antikuagulerende spytt som loppen etterlater i bittsåret. Kattelopper kan bite mennesker, men det er sjeldent at hundelopper gjør det. Med større trafikk av hunder og katter fra sydlige strøk, kan loppeproblemet øke også i Norge.

Huggorm og insekter
Under sommerhalvåret er huggormbitt eller mistanke om dette en ganske vanlig årsak til at veterinær oppsøkes. Symptomene på bitt er hevelse, skjelving, oppkast, kollaps, sikling og utvidete pupiller. Giftstoffene kan frigjøres til blodsirkulasjonen og dermed spres til andre organer i kroppen. Er dyret bitt i et ben, bør det bæres , dersom dette er mulig. Det er viktig at det holdes i ro etter et huggormbitt slik at giftstoffene ikke får anledning til å spres til større deler av kroppen som i verste fall kan medføre dødsfall ved sterke allergiske reaksjoner. Selv om dyret får såkalte huggormtabletter(Prednisolon), like etter et bitt er det viktig å hurtigst mulig ta kontakt med veterninær for videre behandling.

Ett enkelt vepse- eller biestikk hos vil i de fleste tilfeller ikke være farlig, men kun ubehagelig- akkurat som hos oss mennesker. Lokal nedkjølning med feks. isbiter vil lindre smerter og hevelse. Ved alvorlige allergiske reaksjoner kan luftveiene hovne opp og det kan høres gurglelyder ved pusting. Dette kan inntreffe dersom dyret får et stikk i tungen, svelget eller halsen. Ved et slikt tilfelle kan man benytte seg av Prednisolon som en akuttbehandling, men kontakt veterinær ummiddelbart for videre behandling.

Kvelning
Særlig hundevalper vil tygge på alt mulig og noen har en større tilbøyelighet for å svelge pinner og andre gjenstander. Hunden tygger for å utforske, lindre kjedsomhet, trimme tenner eller bare fordi det er gøy. Ikke alle valper har sperrer for å svelge feks. pinner og dette kan medføre at den setter seg på tvers eller loddrett i halsen og sperrer luftveiene. Lek med ball er også gøy, men små gummiballer har forårsaket kvelning og dødsfall. Hunden risikerer da å bli kvalt dersom den ikke får hjelp øyeblikkelig. Dersom hunden krafser på munnen, brekker seg eller gnir ansiktet mot bakken kan dette være tegn på at noe er satt fast i halsen eller munnen.

Sjekk om hunden puster, gjør den ikke det må fremmedlegemet fjernes så raskt som mulig. Bruk et egnet redkap som en tang eller korketrekker. Prøver du å fjerne gjenstander i en hunds hals er risikoen for å bli bitt veldig stor. Hunden får dødsangst og reagerer med hysteri i form av biting og kraftige bevegelser for å unnslippe undersøkelse. Selv den minste hund får uante krefter når de blir redde. Hvis hunden er i ferd med å kveles har du ikke tid til å vente på veterinær. Forsøk heller å fjerne årsaken til at den ikke får puste.

Les faglitteratur
Like viktig som kunnskap om behandling og håndtering av skadete dyr, er innsikt i hvordan man unngår og forbygger skader. Mange skader og situasjoner som påfører dyret lidelser og livsvarige handikap kunne ha vært unngått dersom eieren hadde vært mer forutseende. Det finnes mange informative og lettleste bøker om både dyrenes anatomi, skadesymptomer, førstehjelp, ulike skader og forebygging av disse. Bøkene er laget og tilrettelagt for den vanlige dyreeier. Nå du anskaffer deg et dyr kan det være smart å forberede seg på situasjoner hvor du må undersøke, håndtere eller løfte et skadet eller sykt dyr.

Hunder som er overvektige eller har hjerte- og luftveissykdommer, er mer utsatt for heteslag enn andre.

Flere parasitter: Pelsmidd: Vanlig med infeksjon. Hunden har mye flass og vil klø eller rykke i huden dersom du stryker den mot hårene. Smitte skjer fra andre hunder, katter og kaniner. Blodsugende lus: Disse er grådige og sitter fast i huden. Hunden vil ha intens kløe og kan i verste fall bli blodfattig. Skabbmidd: Kan forårsake irritasjon og betennelse i huden. De kan være til slike stor plage for mennesker som for våre husdyr. Ringorm: Er svært smittsomt og kan overføres fra hunder til mennesker, og omvendt. Innvollsparasitter: Hunder og katter bør avormes rutinemessig. Katten bør behandles 3-4 ganger årlig og hunden 2-3 ganger i året. Ormemiddel fåes uten resept hos veterinær og på apoteket. Kjøp et middel som både tar spolorm og bendelorm.

10% væsketap hos hund er farlig 15% væsketap hos hund er livsfarlig 20% væsketap hos hund er dødelig

Kilder. Hva feiler hunden, dr. Bruce Fogle, oversatt av Inger- Johanne Sæterdal, 2002
Førstehjelp til hund, Jahn Ingebrigtsen og William Bredal, 2000
Stell av smådyr, grunnkurs veterninærassistent NKS, Dag Kr. Wilhelmsen, 1996