hjem
om oss
instruktører
om kursene
kurstilbud
kursprogram
påmelding
avdelinger
artikler
hva skjer?
vi gratulerer
linker
bildegalleri
referanser

Artikler
Skrevet av Linn Guldvik, daglig leder avd. Oslo
Publisert av Mediaplanet som innstikk i Dagbladet 27. desember 2005 og 7. juni 2006



Problemhund
Anbefales å lese om aggresjoner
Oversatt til norsk av Frode Auset
http://www.tjenestehund.no/

Publiserte avisartikler:
Artikkel i Smaalenene 2008
Artikkel i Smaalenene 2009

Innlegg i medlemsbladet til Ungarske vakt- og gjeterhunder
Skrevet av Pia Torre Schau- trofast kursdeltaker

Publisert av Mediaplanet som innstikk i Dagbladet, 2009.
Intervju med Vigdis, deltaker på problemhundkurs

Hverdagslydighet:
Sosialisering og hilsetrening.
Skrevet og publisert av Magne Gjertsen- Aktiv Hund Hundeskole, Bergen.
http://www.hundefaggruppen.no/empty_15.html

Diverse
Instruktørenes utdannelse- seminar 17- 19. april 2009
Instruktørenes utdannelse- seminar 11- 13. juni 2010 ----------------------------------------------------------------------------------------------
Artikkelnummer: Artikkel 4 - Barn og dyr- venner for livet?
Lengde: 1/1 side 6197 tegn
Journalist: Linn Guldvik, Hund i Sentrum
Publisert: 27.12.05 Innstikk i Dagbladet
----------------------------------------------------------------------------------------------

Barn og dyr- venner for livet?

Dyr og barn henger på mange måter sammen i samfunnet vårt. Barna gir ofte uttrykk for hvor hyggelig det hadde vært å ha en kjæledegge i huset slik kompisen har. Gjerne en hund, en katt eller kanskje en kanin eller fugl.

Som foreldre ønsker vi å kunne gi barna gleden ved å ha et dyr og at de samtidig lærer seg mer om forpliktelsene og ansvaret som følger med et husdyr.

Psykologisk buffer
Det finnes forskningsmessig dokumentasjon på at husdyr fremmer barns utvikling av empati, sosiale egenskaper, ansvarsfølelse og beriker deres følelsesliv. Andre studier tyder på at på at barn som har kjæledyr utvikler et bedre selvbilde enn andre. "Å ha et kjæledyr i huset kan være en psykologisk buffer for unge som er utsatt for mobbing", sier nestleder i Dyrebeskyttelsen Bergen og psykolog Marianne Thompson. "Barnet finner trøst i dyret og dette kan forebygge eller dempe en depresjon".

Lavere blodtrykk
Hvert år kommer det stadig flere vitenskapelige rapporter og praktiske erfaringer som viser at dyr er viktig for helsen vår. Både fysisk, psykisk og sosialt kan kjæledyret bidra til at vi fungerer bedre enn vi ville gjort uten dyr. Når mennesker klapper et dyr, utløses de gode endorfinene i kroppen som gir oss en følelse av velbehag og lavere blodtrykk. Forskning har derfor vist at sjansene for å overleve et hjerteinfarkt er klart bedre om man har en katt eller en hund å kjæle med fordi blodtrykket og pulsen synker til et nivå man ellers bare får etter flere uker med avslapningsøvelser.

Det er heller ingen nyhet at dyr har gjort meget positive utslag som hjelpemiddel i mange former for terapi for både bevegelseshemmede, eldre, barn med atferdsproblemer og fengselsinnsatte.

Bra i krisesituasjoner
Professor Bergler i Bonn har vist at kjæledyr er spesielt gunstig i livets krisesituasjoner, når man opplever sosial isolasjon og få utfordringer, når man krangler med ektefeller, ved dødsfall i nær familie, når man selv er syk, eller når man er stresset eller deprimert. Men det er de daglige småproblemene som lett gir kronisk stress og psykosomatiske lidelser. Også her kommer kjæledyreierne best ut. Hundeeiere er flinkere enn mennesker uten dyr til å mesre stress og i barns omgang med dyr lærer det bedre selvkontroll og selvbeherskelse.

Mindre ensomme med dyr
Ingen kan trøste som et dyr. Ingen bevarer en hemmelighet så godt som et dyr. Ingen lytter på deg som et dyr. Det finnes ingen bedre sengekamerat heller. Godt dokumenterte undersøkelser viser at barn med dyr har lettere for å få kamerater og lærer seg lettere hva det vil si å ha ansvar for andre. Barn uten søsken føler seg ikke så ensomme når de har et husdyr.

Enkle oppgaver
Dyr stimulerer til og gir barna erfaring med omsorg.
Men det er en ren utopi at barn alene kan ta ansvaret for pass og stell av et dyr. Dyret er et familienliggende og fornuftige foreldre er hovednøkkelen til et riktig dyrehold. Barn og dyr burde alltid være under overvåkning av en voksen for å forhindre ulykker. Barn lærer seg ansvar og holdninger i form av praksis og lærer av det de voksne gjør, ikke det de sier. Foreldre kan bidra til dette ved å gi barna enkle oppgaver i dyrestellet som de kan mestre.

La barna ta del i det daglige stellet av dyret, gjerne håndtering gjennom vasking, kamming, helsesjekker og fôring. På denne måten lærer de seg mer om dyrets behov og at de trenger kontinuerlig omsorg og tilsyn fra oss mennesker. Dette bidrar til å forsterke barnas omsorgsfølelse og empati for dyret. Finn frem billedbøker og enkel spesiallitteratur for å lære barnet mer om dyrets atferd og språk på en lett forståelig måte, og la dem observere dyret for å lete etter tydelige signaler som lett kan forklares. Skap interesse ved å fortelle barnet hvorfor dyret oppfører seg som det gjør ved ulike situasjoner.

Lær barnet å respektere dyret slik at de ikke oppfatter det som et leketøy.

Viktige huskeregler for barnefamilier:
. Lær barnet at det er dyret som skal ta kontakt først. Hvis det blir skremt kan dyret bite i selvforsvar.
. Lær barnet at det alltid skal strekke frem hånden slik at dyret kan lukte og bli kjent med barnet.
. Lær barnet at det aldri skal gå bort til dyr som spiser.
. Lær barnet at det alltid skal opptre rolig og at dyret kan bli skremt av høye rop og flaksende bein og armer.
. Lær barnet at det aldri skal stirre på dyret. Da kan dyret føle seg truet og forsvare seg med biting eller kloring.
. Lær barnet at det aldri skal gå bort til fremmede dyr uten en voksen til stede.
. Lær barnet at det aldri må forstyrre et dyr som sover. Da kan dyret bli redd og usikker.

Barn og ulykker
Det kan skje ulykker med barn og dyr. Det er aldri dyrets feil og veldig sjeldent barnets feil. Mange ulykker kunne vært unngått dersom barnet hadde lært seg mer om dyrets språk og signaler. Når ulykker skjer mellom barn og husdyr er det alltid en voksen dyreeier som har sviktet og ikke vært sitt ansvar bevisst.

Små valper, kaninunger og kattunger er raske , og det kan lett skje at barnet snubler og skader både seg selv og dyret. I tillegg kan et løpende barn være meget stressende for et ungt dyr. Flere ulykker har også skjedd ved at barnet løfter opp et dyr som begynner å sprelle. Hvis dyret da mistes i bakken kan dette påføre store skader i både skjelett og og hode. Noen ungdyr er små og skjøre vesener som ikke er ferdig utviklet hverken kroppslig eller mentalt. Negative opplevelser med barn kan få alvorlige konsekvenser for dyret ved at det utvikler redsel eller frykt og/ eller ingen forståelse for barns oppførsel eller kroppsspråk.

Aktivisering
Det finnes ulike aktiviteter for barn med dyr(eller som ønsker seg dyr) som arrangeres flere ganger i året av ulike organisasjoner, klubber og hunde- og hesteskoler. Her kan barn delta på barne- og ungdomsleirer, trenings- og friluftsleirer, aktivitetshelger eller ukentlige kurs hvor de enten tar med eget dyr eller får låne et. På denne måten vil barna, under godt oppsyn av erfarne instruktører og leirledere, lære seg mer om både den sosiale omgangen med dyret, aktiviteter de kan gjøre sammen og om atferd og sykdommer.

Ved å lære seg hvordan å omgåes med husdyret vil samværet mellom dem bli positivt og barnet får en venn for livet!

Kilder:
Hund- atferd og avl, M. Bakken, Norges Landbrukshøyskole 1996
Velkommen valp, Norsk Kennel Klub 2003
Utdrag fra Hund i Sentrums egne kompendier
Hundeeierens første håndbok, Ulla Barvefjord
Valpesosialisering, Gry Løberg